Jeg er gift, vi har to sønner som er gifte, som har 3 barnebarn, tre gutter og ei jente.
Vi har hus, vi sier det er det lille huset i skogen, har skogen rundt oss, en herlig plass til å ha hunder, her er det veldig mange hunder av alle raser, men det er ikke noe problem.
Heldigvis så er veldig hyggelige naboer, aldri noe bråk om noen ting, alle snakker med alle.
Vi er så heldig at min bror Gunnar har hus ved siden av oss, vi deler jo samme interessen som er hunder, Gunnar har selv en dvergschnauzer. Det er denne rasen og risen, boxere vi har i vårt barndomshjem, Gunnar har drevet en del med hundekjøring det var risen som ble brukt til hundekjøring.

Min første Bichon Frise kjøpte jeg i 1986, Hentet han lille juleaften i 1986. Det var en hannhund, men han ble syk og døde 2 år gammel. Men heldigvis overtok vi ei tispe januar 1987, hun het Cindy og var født i desember 1986.
Cindy ble stilt ut, hun fikk 2 cert, men kennelcertet fikk hun aldri.

Cindy fikk sitt første og eneste valpekull 23.februar 1989, det ble født 5 valper, 4 hanner og ei tispe. Vi beholdt tispevalpen som fikk navnet Queen Athene – Lise til daglignavn. Lise ble N.champ. Lise var en bestemt dame, men med et utrolig herlig temperament, alltid snill, lydig og alltid i et gnistrende godt humør. En hund som ga os mye glede. Lise fikk sitt første og eneste valpekull 20/11-1991. Det ble født 2 hannhuder og ei tispe. Lise døde 14 år gammel. Av dette kullet beholdt vi Rakid’s Prins Chane og Rakid’s Princess Chirin, det var også to bichoner jeg var veldig fornøyd, to herlige hunder som ga oss mye glede både i ringen og som hjemmehunder, Chane var en rolig og god hannhund, han hadde en mild og lun måte å være på, som hannhund var det aldri noe som het å marker inne, selv ikke i løpetidene merket vi noe, Chane var like rolig dag som natt, han bare la seg ved burene til tispene å var fornøyd med det, det eneste var at han måtte få maten sin ved sidene av burene.
Chirin var mer lik sin mor Lise, en bestemt dame, men med det samme fine temperamentet som sin mor og sin bror noe dem arvet etter sin bestemor Cindy, det var mange likhets tegn.
Chane døde 12 år gammel.

I 1988 reiste jeg til Sverige å kjøpte Wanja, Sandfild’s Winterstar Wanja. Wanja ble ingen utstillingshund, men hva gjorde det, nei Wanja likte seg best hjemme, hun var et herlig liten vesen, rolig, tillitsfull og utrolig snill bichon. Wanja bjeffet aldri
Wanja ble stilt ut en del, men ble aldri n.champ. Wanja var også en hund som ikke likte seg i ringen, men hun ble stilt til hun var 2 år, da var det helt slutt, Wanja nektet helt å gå i ringen siste gangen det ble prøvd. Wanja fikk sitt første og siste valpekull i oktober 1991, her ble alle solgt. Wanja døde 16 år gammel.

I mars 1990 kjøpte jeg Molly, Petite Ami’s Miss Molly. Molly var en helt vidunderlig hund, alltid i et gnistrende humør, alltid snill og god både mot valper som hun elsket over alt på denne jord, men dessverre fikk ingen valpekull selv, Molly ble 15 år.

I 1995 ble Petite Ami’s Graceful Næsrin hentet hjem. Næsrin ble ingen utstillingshund. Jeg tror jeg trykt kan si at Næsrin var den bichonen som ble elsket høyest, med sitt handicap som hun taklet utrolig bra på sin måte. Det ble kritisert at vi lot henne leve, men med vetrinærenen på Norges Veterinærhøgskole og en amerikansk nevrologs utsagn hadde hun livets rett, men ei avles på ei heller noen utstillingshund, men vi svarte at så lenge hun ikke har smerter skal hun leve, Næsrin og Molly fant hverandre fra første stund, de to var ett, der Molly var der var Næsrin. Molly døde 27.okt. 2004, da så vi at Næsrin ga opp, hun fant ingen glede i livet lengre, heller ikke i valpene som ble 3.nov. uansett hva vi prøvde på, savnet etter Molly var stort. Næsrin døde mars 2005.

Chirin fikk sitt første og eneste valpekull 16./11-1996, ut av dette kullet på 2 valper disse ble ikke solg. Chirin døde 13 år gammel.
Erin har aldri likt seg i utstillingsringen det fortalte hun tydelig fra første stund av, så det ble pappas jente og har gitt oss nye glede, ei herlig liten jente. Yatzy ble den hunden som likte å være på utstilling, Yatzy har gitt oss mye glede både som utstillingshund og hjemmehund.
Yatzy har reiste rundt om i inn og utland og gjort det veldig bra. Som hannhund var det aldri markering inn, selv om han hadde en konkurrent i sin onkel Chane, men jeg tror Yatzy lærte av Chane at slikt gjør vi ikke inne, heller ikke Yatzy merker vi mye på når det løpetisper her, alt er like rolige dag som natt, begge gutta lå ved burene til tispene, heldigvis aldri noe form for krangling mellom gutta.

Wanja ble stilt ut en del, men ble aldri n.champ. Wanja var også en hund som ikke likte seg i ringen, men hun ble stilt til hun var 2 år, da var det helt slutt, Wanja nektet helt å gå i ringen siste gangen det ble prøvd. Men Wanja var en stillfaren hund, aldri bjeffet hun, blid og fornøyd var hun så lenge hun kunne få være med oss på tur eller bare være hjemme.
En utrolig snill og herlig lite vesen. Oktober 1991 fikk Wanja sitt første og eneste valpekull et kull på fire valper hvor alle ble solgt. Wanja død 16 år gammel.

Ragnhild Kilde

Rakid's Kennel